Personlig veiledning i jobb eller privatliv - når kan det være nyttig å snakke med noen?
Fra tid til annen opplever de fleste av oss utfordringer som vi er usikre på hvordan vi skal håndtere. Det kan være en vanskelig situasjon på arbeidsplassen, en begynnende eller oppstått konflikt med en kollega eller leder, eller et valg som bør tas for å håndtere situasjonen best mulig. Det kan også være noe i privatlivet som har blitt vanskelig å finne ut av.
Noen ganger håndterer vi slike utfordringer på egen hånd. Andre ganger snakker vi med kolleger, familie, venner eller andre for å få deres syn og sammen se det vi står overfor fra flere sider.
Likevel kan situasjonen føles fastlåst, og vi opplever at vi ikke beveger oss i riktig retning. Tankene går i de samme sporene, og det kan være vanskelig å se hvilke muligheter som finnes.
Da kan det være godt å snakke med noen som står utenfor det hele.
God veiledning betyr ikke at en annen person skal fortelle deg hva du skal gjøre. Det handler om å få tid og rom til å sette ord på det du står i, sortere tankene og kanskje se muligheter du ikke har tenkt på tidligere.
Noen ganger kan gode spørsmål være vel så viktige som svar.
Når kan personlig veiledning være nyttig?
Enkelte ganger er det ikke det som har skjedd som er vanskeligst, men tankene vi får om det.
En kollega svarer kanskje kortere enn vanlig, en leder virker mindre tilgjengelig, eller noen sier eller gjør noe vi begynner å gruble over.
Hva mente han egentlig med det? Er hun irritert på meg? Har jeg gjort noe galt? Hva tenker de andre om meg?
Slike tanker har vi alle. De kan oppstå etter en hendelse eller noe så enkelt som en kort samtale. Etterpå kan vi begynne å gruble over hva som egentlig ble sagt eller ment.
Utfordringen oppstår når vi begynner å behandle det vi tror at andre tenker eller mener, som om det er noe vi vet.
Det vil ofte påvirke hvordan vi opptrer. Kanskje trekker vi oss unna, blir mer forsiktige eller går inn i en samtale med en forventning om at den andre allerede har gjort seg opp en mening.
Da kan det være nyttig å stoppe opp og stille noen enkle, men viktige spørsmål:
Hva vet jeg egentlig om situasjonen? Hva er det jeg antar? Hvordan påvirker dette meg – og hvilke muligheter har jeg videre?
Vi observerer mer enn ordene som blir sagt
Vi mennesker tolker hele tiden menneskene rundt oss. Vi lytter ikke bare til ordene som blir sagt, men legger også merke til stemmeleie, ansiktsuttrykk, blikk og kroppsspråk, og bruker disse signalene for å forstå hvordan den andre personen kommuniserer og reagerer.
Dette er en naturlig del av vår kommunikasjon. Det hjelper oss med å forstå andre mennesker, vurdere det som skjer og fange opp signaler som ikke nødvendigvis blir uttrykt med ord. Samtidig er det også en del av vårt naturlige forsvar – vi forsøker å forstå om det vi opplever er trygt, ubehagelig eller om det er noe vi bør være oppmerksomme på.
Utfordringen er at det vi observerer, og måten vi forstår det på, ikke alltid er det samme. Vi danner oss ofte raskt en oppfatning av det som skjer, og den første tolkningen kan påvirke hvordan vi forstår det videre.
Et blikk, et endret stemmeleie eller et ansiktsuttrykk kan ha mange forklaringer. Dersom vi først har fått en negativ tanke om det som skjer, kan vi begynne å legge større merke til det som bekrefter det vi allerede tror. Da kan en antakelse etter hvert oppleves som en sannhet, selv om vi egentlig ikke vet om den stemmer.
Derfor kan det være nyttig å spørre:
Hva observerte jeg faktisk – og hva er min forståelse av det jeg observerte?
Noen ganger har vi god grunn til å reagere på det vi observerer. Det betyr ikke at vi skal overse magefølelsen eller bortforklare det vi opplever. Men det kan være klokt å skille mellom det vi faktisk vet, og det vi antar at den andre personen tenker eller mener.
Når du står midt i situasjonen, kan det være vanskelig å se den klart
Det å stå i en utfordrende situasjon over tid kan gjøre at vi blir opptatt av enkelte deler av det som har skjedd. Vi går gjennom samtaler i hodet, tenker på hva som ble sagt, hva vi selv kunne ha sagt annerledes, eller hva den andre egentlig mente.
Det betyr ikke at det vi opplever er feil. Men det kan finnes sider ved det som har skjedd vi ikke har sett, andre måter å forstå det på, eller muligheter vi ennå ikke har vurdert.
Her kan en samtale med en veileder være verdifull.
Veilederen står ikke midt i situasjonen og har ingen egen rolle i det som har skjedd. Oppgaven er å lytte, stille spørsmål og forsøke å forstå hvordan du opplever det som har skjedd.
Av og til kan spørsmålene utfordre måten vi har tenkt på. Andre ganger kan samtalen bekrefte at det faktisk er forhold vi bør gjøre noe med.
Det handler ikke om å finne ut hvem som har «rett» eller «feil», men om å få et bedre bilde av det som har skjedd og hvilke muligheter du har.
Utfordringer på jobb og i privatlivet påvirker ikke bare der de oppstår
Vi liker å tenke at vi kan legge jobben igjen på arbeidsplassen ved arbeidsdagens slutt, og at det som skjer privat blir igjen hjemme når vi går på jobb. I virkeligheten er det kanskje ikke alltid så enkelt.
En konflikt med en kollega, et vanskelig forhold til en leder eller usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon kan bli med oss hjem. På samme måte forsvinner ikke nødvendigvis bekymringer, uenigheter eller vanskelige valg i privatlivet idet arbeidsdagen begynner.
Alle utfordringer krever ikke veiledning. Mye finner vi ut av selv, og ofte er mennesker vi allerede har rundt oss de beste å snakke med.
Men noen ganger kan det være vanskelig å komme videre.
Hvorfor snakke med en som står utenfor situasjonen?
Familie, venner og gode kolleger kan være svært viktige når vi trenger noen å snakke med. De kjenner oss og ønsker som regel det beste for oss.
Samtidig kan nettopp det at de kjenner oss godt påvirke samtalen. De kan ha egne oppfatninger om menneskene eller det vi forteller om. Kanskje ønsker de å beskytte oss, eller er raske med å fortelle hva de mener vi bør gjøre. Andre ganger ønsker vi rett og slett ikke å involvere mennesker som står oss nær.
En veileder står utenfor situasjonen. Det gir mulighet til å snakke åpent uten at veilederen har en egen rolle i konflikten, relasjonen eller beslutningen som skal tas.
God veiledning handler om å lytte og stille spørsmål. Det kan også innebære å utfordre noen av tankene og antakelsene du har gjort deg. Ikke for å fortelle deg at du tar feil, men for å undersøke om det finnes andre måter å forstå det som har skjedd på.
Kanskje oppdager du at noe du har vært bekymret for bygger på en antakelse. Kanskje du blir tryggere på at det faktisk er noe du bør ta tak i. Eller kanskje du ser en mulighet du ikke hadde tenkt på tidligere.
Hvilke utfordringer kan du få personlig veiledning om?
Det finnes ikke én bestemt type utfordring du må ha for at en veiledningssamtale skal være nyttig.
Det kan handle om samarbeid som har blitt vanskelig, en konflikt på arbeidsplassen med en kollega eller leder, kommunikasjon som ikke fungerer, eller en samtale du vet at du bør ha, men er usikker på hvordan du skal gjennomføre.
Det kan også handle om egen arbeidssituasjon. Kanskje vurderer du å bytte jobb, har fått nye oppgaver eller mer ansvar, opplever endringer på arbeidsplassen eller er usikker på hvilke valg du bør ta videre.
I privatlivet kan det være en vanskelig relasjon, uenighet, grensesetting, et valg du står overfor eller noe som har utviklet seg annerledes enn du hadde håpet.
Andre ganger handler det om å gruble over hva andre tenker eller mener om oss, å ha vanskelig for å si nei eller å utsette en samtale vi egentlig vet at vi bør ha.
Felles for mange av disse situasjonene er at det kan være vanskelig å se alle mulighetene når vi selv står midt i dem.
Veiledning betyr ikke at noen andre skal ta valgene for deg
Når vi står i en vanskelig situasjon, kan det være fristende å spørre andre: Hva synes du jeg skal gjøre?
Noen ganger kan det være nyttig å høre andres forslag til hvordan noe kan løses. Men i mange situasjoner finnes det ikke én løsning som passer for alle.
Derfor handler god veiledning om mer enn å komme med forslag til løsninger.
Hva har skjedd? Hvordan opplever du det? Hva ønsker du å forandre? Hva er viktig for deg – og hvilke muligheter har du?
Dersom du for eksempel er overbevist om at en kollega ikke liker deg, kan det være naturlig å spørre: Hva gjør at du tenker det? Hva har faktisk skjedd? Finnes det andre mulige forklaringer? Har dere snakket sammen om det?
Det betyr ikke at opplevelsen din blir avvist. Den tas på alvor ved at vi undersøker den nærmere.
Det er faktisk du som kjenner ditt eget liv, din arbeidssituasjon og menneskene rundt deg best. Veilederens rolle er ikke å ta beslutningen for deg, men å bidra med spørsmål, erfaring og andre perspektiver som kan gjøre det lettere å se hvilke muligheter du har.
Tanken er ikke at du skal gå fra samtalen med veilederens løsning, men at du skal ha et bedre grunnlag for å finne ut hva som er riktig for deg.
Hvordan foregår en veiledningssamtale?
Det er ikke alltid lett å ta kontakt med noen man ikke kjenner for å snakke om det som er vanskelig. Du trenger heller ikke på forhånd å vite nøyaktig hva du skal si, hva saken gjelder eller hva du ønsker å få ut av samtalen.
Det holder å begynne med det du selv opplever som viktig.
En veiledningssamtale tar utgangspunkt i situasjonen slik du opplever den. Det brukes tid på å lytte og forstå hva saken gjelder, hva som har skjedd og hvordan du opplever det. Underveis stilles det spørsmål for å få fram flere sider og et tydeligere bilde av det du står i.
Kanskje trenger du å forberede deg på vanskelige samtaler, finne en bedre måte å håndtere en for deg krevende situasjon på eller se tydeligere på alternativene i et valg du står overfor.
For noen kan én samtale være nok til å se det hele klarere. Andre kan ha nytte av flere samtaler.
Det viktigste er at veiledningen tar utgangspunkt i deg, det du står overfor og hva du ønsker å finne ut av eller håndtere på en bedre måte.
Personlig veiledning – ved møte, digitalt eller på telefon
Når det er praktisk mulig, er et personlig møte et godt utgangspunkt for veiledning. Det å sitte i samme rom gir muligheten til å bli kjent, samtidig som samtalen består av mer enn ordene som blir sagt. Kroppsspråk, ansiktsuttrykk og reaksjoner er også en viktig del av vår kommunikasjon.
Samtidig er det ikke alltid praktisk mulig å møtes. Avstand, arbeidstid eller andre forhold kan gjøre det enklere å gjennomføre samtalen digitalt eller på telefon.
Etter et personlig møte kan samtaler også gjennomføres digitalt eller på telefon dersom det passer bedre.
Hvem møter du i en veiledningssamtale?
Når du skal snakke om utfordringer i jobb eller privatliv, er det naturlig å ville vite litt om personen du skal snakke med.
Det er jeg, Fred Ulrichsen, som gjennomfører veiledningssamtalene hos Ditt Kurs.
Gjennom mange år har jeg arbeidet med mennesker i svært forskjellige situasjoner. Jeg har erfaring fra blant annet politi, ledelse, undervisning og sikkerhet, i tillegg til øvrig arbeidsliv, organisasjonsliv og ulike frivillige verv.
Jeg har også gjennom mange år veiledet politistudenter i praksis. Det har gitt meg mye erfaring med å lytte, stille spørsmål og sammen se nærmere på utfordringer og ulike måter å håndtere dem på.
Dette har gitt meg bred erfaring med mennesker, kommunikasjon og samarbeid, også i situasjoner hvor ulike interesser og synspunkter møtes.
Men for meg handler god veiledning om mer enn erfaring og bakgrunn.
Det handler først og fremst om å lytte. Om å møte deg med interesse for hvordan du opplever situasjonen og forsøke å forstå den før vi ser nærmere på hvilke muligheter som finnes.
Det finnes ingen ferdig oppskrift i en slik samtale på hva du bør gjøre. Det stilles spørsmål, relevant erfaring deles når det er naturlig, og noen av tankene og antakelsene dine kan også bli utfordret.
Ikke fordi veilederen nødvendigvis vet bedre, men fordi et annet perspektiv noen ganger kan gjøre at du ser noe du ikke har sett tidligere.
For det er faktisk du som kjenner ditt eget liv best.
Må problemet være stort for å be om veiledning?
Nei. Du trenger ikke å ha kommet til et punkt hvor situasjonen har blitt svært vanskelig før det kan være nyttig å snakke med noen.
Noen ganger kan det være en fordel å ta tak i det som opptar oss før det får utvikle seg videre.
Det handler om å forsøke å forstå situasjonen slik den faktisk er, hvilken betydning den har for deg, og hva du ønsker å gjøre videre.
Noen ganger kan det være nok å få sortert tankene og se situasjonen litt klarere. Andre ganger kan samtalen bidra til at du blir tryggere på hvilke muligheter du har, og hva som kan være riktig for deg å gjøre videre.
Hva er veiledning?
Personlig veiledning handler om å se nærmere på det du står overfor, sortere tanker og se hvilke muligheter du har videre.
Veiledning er ikke behandling. Dette erstatter ikke lege, psykolog eller annet helsepersonell.
Rollen som veileder er å møte deg der du er, lytte til det du forteller og stille spørsmål som kan bidra til refleksjon og nye perspektiver.
Sammen ser vi nærmere på veier videre, hva ulike valg kan føre til og hva som kan passe best for deg.
Noen ganger kan det handle om å gjøre en konkret endring. Andre ganger kan det være å ha en samtale, se det du står overfor fra et nytt perspektiv eller bli tryggere på et valg du allerede har vurdert.
Veiledningen kan bidra til at du blir tryggere på hva som kan være riktig og gjennomførbart for deg.
God veiledning handler ikke om å få fasiten. Det handler om å få et bedre grunnlag for å finne din egen vei videre.
Kan en samtale gjøre det lettere å se mulighetene?
Kanskje har du hatt de samme tankene en stund eller står overfor en utfordring på jobb eller i privatlivet som du er usikker på hvordan du skal håndtere. Det kan også være at du ganske enkelt ønsker å snakke med en veileder før du bestemmer deg for hva du vil gjøre.
En veiledningssamtale kan bidra til bedre oversikt, nye tanker og kanskje muligheter du ikke har vurdert tidligere.
Vurderer du personlig veiledning?
Dersom du kjenner deg igjen i noe av det du har lest, eller lurer på om personlig veiledning kan være aktuelt for deg, kan du ta kontakt med Ditt Kurs.
Du kan gjerne skrive noen ord om det du står overfor, og hva du ønsker å se nærmere på. Du trenger ikke å formulere deg på noen bestemt måte – beskriv det med dine egne ord.
Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å fortelle i den første henvendelsen. Det viktigste er at jeg får et utgangspunkt for den videre kontakten.
Når henvendelsen er mottatt, tar jeg kontakt med deg. Ønsker du at jeg skal ringe, kan du gjerne skrive det og oppgi telefonnummeret du ønsker å bli kontaktet på.
Den første kontakten kan være en samtale hvor vi snakker om det du står overfor, og hva du ønsker å få ut av veiledningen.
Deretter kan vi sammen finne ut hvordan veiledningen best kan gjennomføres – ved personlig møte, digitalt eller på telefon.
En god samtale kan gjøre deg tryggere på hvordan du vil håndtere det du står overfor, hvilke valg som kan være riktige for deg, eller ganske enkelt gi deg et nytt perspektiv på situasjonen.
Kommentarer